Jeg trasket etter henne. Mine sko i hennes spor. Hun svingte, jeg svingte. Hun gikk opp, jeg gikk opp. Hennes vei var min vei. Jeg diltet etter henne. Hun fant veien. Hun var sjåfør. Jeg var tilhenger. Hun leste kartet. Hun så skiltene. Jeg diltet etter. Det regnet. Hun tok opp paraplyen, jeg gikk under hennes paraply.
begynnelsen på en novelle tror jeg...som aldri ble skrevet ferdig...men som likevel fenget meg nå når jeg plutselig fant det og leste det...et liv jeg på en måte på ingen måte vil leve....men om "hun" var byttet ut med Jesus er det kanskje det livet jeg prøver å leve....
Takk Gud for en fri vilje likevel...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
konge!
fortsettelsen burde vise hvor d hele begynte at d er sånn retoperpektiv.. huske ikke hva d heter.. men at man begynner midt i historen å så går man til begynnelsen for så å fortsette etter hendelsen.. =)
Oi Eli!
Legg inn en kommentar